Lei internett og sosiale medier

Godt gammeldags rotihop innlegg. Haha. Advarsel - kan også ses på som et klage innlegg  - du er herved advart!

Stress, kaos, og depresjon - det er de følelsene jeg tenker på når jeg står midt oppi en situasjon som jeg plutselig kommer på at dette må jeg jo ta bilder av og/eller filme slik at vi kan dele øyeblikkene med de som ikke er med oss akkuratt nå i dette øyeblikket. Mye er jo veldig koslig og ha for å se tilbake på i bilder. Men mye føles som om jeg sier at i dag har vi det kjekt og i dag smiler vi så vi tar bilde. Fordi om det ikke er slik, det er nemlig mulig å smile og være glad uten å ta et bilde eller filme en film.

Følelsene sier at er det ikke på film eller bilde så er det ikke et ekte øyeblikk. De sosiale mediene ødelegger. Jeg bruker det en del. Likevel lite. Bruker det så lite at jeg går glipp eller holder på å gå glipp av ting som angår skolen til guttungen også. For eksempel så var det en gave til læreren. Jeg har gjort det men ikke før jeg fikk det med meg. Jeg prøver å legge telefonen i fra meg så mye som jeg kan. Jeg orker ikke alt dette på mobilen... men vi må ha de..

På en måte så savner jeg å ikke ha en mobil, ikke det at jeg egentlig husker hvordan det var noe særlig. Men jeg er ihvertfall så gammel at jeg har vært uten alle disse sosiale mediene på mobilen og jeg er så gammel at jeg har vært uten kamera på mobilen.

Jeg savner ikke det å ikke være tilgjengelig og ikke kunne dele. Jeg savner det å ha fysiske opplevelser sammen. Det å måtte treffe hverandre for å se hverandre. Av og til også det å koble helt ut av verden uten at noen plager deg eller sender deg meldinger. Det er bedre å snakke med noen som er der enn noen som ikke er der.

Det er godt å kunne ringe en venn i telefonen og gråte fordi du trenger det. Det er ekstra godt å kunne se sin barn på julaften, nyttår og bursdager på tross av at h*n er hos den andre forelderen. Det er godt å kunne ringe et familiemedlem eller en venn. Det er godt å kunne tekste når sitter i et møte viss du MÅ. Det er godt å se et bilde av sitt eget barn ha det gøy sammen med andre. Det er godt å bare kunne se på en telefon for å finne ut av noe. Det skal bli godt den dagen jeg kan ringe og spørr hvor h*n er når jeg blir nervøs. Vi var i lekeland i dag og jeg var allerede nærvøs..

Likevel så liker jeg ikke sosiale medier og telefoner i den forstand at for meg så føles det som at folk blir mer og mer avstand i mellom. Ta for eksempel meg som på hjemmebane og i første møte er super skjenert.. og som godt kan kalles en introverte også.. der jeg ikke legger til nye personer på sosiale medier med mindre de legger meg til først.. Hva skal jeg gjøre da? Jo jeg legger de til/godtar om jeg husker hvem du er - noe jeg er veldig flink til så lenge du har et bilde jeg kan matche med - stort sett..

Jeg vil sove nå så kanskje jeg skal skrive mer i morgen.  Jeg vet veldig godt at dette er internett. Og jeg har ikke gitt meg helt på sosiale medier enda. Og kommer nok heller ikke til å gjøre det for då går det utover barnet mot.

For dere som lurer - jeg får ikke sove. Er trøtt og forhåpentligvis går søvnløsheten snart over..